Risker, Kremler og Skrubb er de mest tallrike og vanlige matsoppene i Nord. Risker har som hovedregel hvit melkesaft og både Risker og Kremler har runde fibre i stilken som gjør at den smuldrer hvis du river i den.
Nesten alle Risker (Lactarius) er spiselige. Unntakene er Svartriske og Lakrisriske. Svartriske er den eneste Risken med hvit melkesaft som vi skal være obs på og Lakrisrisken lukter så godt at vi kan få lyst å spise den men dessverre vil den gi deg en skikkelig magesjau.
Vi har nesten hundre forskjellige Risker i Nord-Norge og etterhvert som vi kartlegger mer får vi stadig flere arter. De fleste Riskene er matsopper men Risker med hvit melkesaft er skarpe og trenger avkok og/eller sylting før tilberedning.
Matriskene har "gulrotfarge" både på kjøtt og melkesaft. Granmatriske og Furumatriske trenger ikke avkok før tilberedning og de egner seg også godt til tørking ( i tillegg til sylting). Dessverre er de ofte markspiste.
Svovelriske og Fiolett Svovelriske er lett å kjenne igjen på strukturen på hatt og stilk der den har groper med mørkere farge. Fiolett svovelriske "blåner" blir lilla på skivene hvis du trykker på dem. Begge artene har lik verdi som matsopp og kan syltes.
Hulriske er kanskje den aller vanligeste risken vi har her i Nord-Norge
Sotriske er vakker med den tydelige kontrasten mellom de hvite skivene og den mørke hatten og stilken.
Risker er mange steder omtalt som uspiselig og de fleste soppsankere går forbi. Men, skarpe risker egner seg ypperlig til sylting. Det finnes mange gode oppskrifter og inspirasjon til hvordan vi kan bruke syltede, skarpe risker til forskjellige salater. I Finland har de lange tradisjoner med sylting av disse soppene.
Her er en ide fra meg. Prøv syltede risker i Tartar-saus. og kapersene finner du i fjæra.
Svartriske (Lactarius necator) inneholder et sterkt mutagent stoff som kan være kreftfremkallende derfor er ikke Svartriske en matsopp.
Svartriske er egentlig mer grønn, olivenfarget men hatten får et svart "slør". og den en ser sotet og skitten ut. Hatten har også soner, ringer.
Svartriske vokser både i Gran og Bjørkeskog men den er vanligst å finne i Granskogen.
Utseende er ikke så fremtredene på denne litt grå risken, men hvis du lukter på den skiller den seg fra alle andre sopp jeg har luktet på. Kokosriske (Lactarius glyciosmus) lukter solkrem, parfyrmert og søt kokosmelk. Jeg tviler på at smaken er den samme, siden også denne risken er i "skarp" kategorien.
Jeg innrømmer at det er et stykke mellom sopp, nyttevekster, nordnorsk natur, minivan utforskning og astrologi. Men her i Nord, og særlig på vinteren kjennes himmelen nærmere. Vi har klare netter med stjerner og nordlys, og vi har mer tid.
Skrubb er den rørsoppen vi har aller mest av og selv om alle rørsoppene er spiselige må Rødsrkubb og Svartkrubb ha minst 15 minutter varmebehandling (steking eller koking) før den kan spises. Disse soppene er giftige som rå, men denne giften forsvinner helt ved varmebehandling. Hvis du spiser rå Rødskrubb vil du få kraftige magekramper. Svært...
Det meste jeg sanker og samler finner jeg ute i skogen, men jeg har også en liten hageflekk som jeg eksperimenterer og dyrker på. Visjonen er en blanding av vill og tam. Jeg ønsker å ta vare på Rips og Rabarbra som er 100 år gamle og har "forvillet" seg rundt hele området her samtidig som jeg prøver å lage...
Jeg tror på deling som en "vinn-vinn" strategi. Når vi plukker sopp i kurven å går rundt med den i skogen er vi med på å spre sporene til soppen. Slik kan kantarellen finne nye steder å vokse på, og vi får enda mer sopp å plukke.
